Styrketrening ved hodepine

Styrketrening av nakke og skuldre har i litteraturen vist god effekt ved hodepine. Men hvilket treningsopplegg fungerer best?
Nyheter

I en klynge-randomisert studie fikk alle deltakerne gjøre de samme øvelsene i 20 uker, men med ulike tidsvarianter.
I studien deltok 573 kontorarbeidere. De ble tilfeldig fordelt til fire ulike treningsgrupper og en kontrollgruppe. Intervensjonsgruppene fikk totalt en times styrketrening per uke, og øvelsene var rettet mot nakke og skuldre.
En time, med eller uten veiledning
Treningstiden var noe ulik for de ulike gruppene. En gruppe trente 20 minutter tre ganger per uke med minimal veiledning fra fysioterapeut. En annen gruppe trente en time en gang per uke, under veiledning fra fysioterapeut. En tredje gruppe trente 20 minutter, tre ganger per uke, under veiledning fra fysioterapeut. Den siste intervensjonsgruppen trente sju minutter, ni ganger per uke, under veiledning fra fysioterapeut.
Programmet i sum for en uke var likt for alle deltakerne, og bestod av ulike øvelser med manualer som skulle høyne muskelaktiviteten i nakke og skuldre. I starten av treningsprogrammet ble øvelsene utført med opp mot 20 repetisjoner (av 1RM), og i sluttfasen opp mot åtte repetisjoner (av 1RM).
Frekvens og intensitet
Alle deltakerne fylte ut et spørreskjema før og etter intervensjonsperioden. Det ble spurt om hodepinens frekvens og intensitet, samt om bruken av smertestillende medisiner.
Effekt
Samtlige intervensjonsgrupper reduserte både frekvensen og intensiteten av hodepinen med ca. 50% sammenliknet med kontrollgruppen. Bruken av smertestillende medisin minsket betydelig etter intervensjonen, men kun for gruppene som fikk veiledet trening.
Forfatterne konkluderte med at dette styrketreningsprogrammet gir god effekt for pasienter med hodepine – uansett hvilken av tidsvariantene som velges.
Kilde: Andersen CH, Jensen RH, Dalager T, Zebis MK, Sjøgaard G, Andersen LL. Effect of resistance training on headache symptoms in adults: Secondary analysis of a RCT. Musculoskelet Sci Pract 2017;32:38-43.

Korsbåndskader: komplikasjoner ved valg av operasjonsmetode

Man kan bruke hamstringssene eller patellarsene for å rekonstruere korsbånd. Å bruke en hamstringssene, medførte nesten tre ganger større sannsynlighet for å ende opp med pasientskadeerstatning.
Nyheter

Dette viser en ny studie med førsteforfatter Per-Henrik Randsborg, overlege ved Kneseksjonen, Ahus.
Randsborg har sammenlignet bruk av to forskjellige senegraft for å rekonstruere fremre korsbånd.
– Ved den ene metoden bruker man en hamstringssene fra pasienten og lager et nytt korsbånd, ved den andre metoden benytter man en del av patellarsenen til pasienten, sier Randsborg.
Økende bruk av patellarsenen
Hamstringssene ble brukt i 66,1 prosent av tilfellene, men de siste årene har det blitt mest vanlig å benytte patellarsenen (BPTB).
Forskerne har sammenlignet hvor mange som får kompensasjon fra Norsk Pasientskadeerstatning ved bruk av de ulike metodene.
– Studien viser at det er nesten tre ganger så stor sjanse for å få medhold i NPE dersom man bruker en hamstringsgraft. Dette er selvsagt tett knyttet til komplikasjoner, sier Randsborg.
Infeksjon
Den mest vanlige årsaken til å få utbetalt kompensasjon var sykehusinfeksjon. Av de 39 pasientene som fikk infeksjon, hadde 27 fått hamstringsgraft og seks BPTB. Det manglet data for noen av pasientene.
– Tallene tyder på at det er større risiko for infeksjon med hamstringgraft, våre tall er ikke signifikante men andre studier har vist det samme, sier han.
Randsborg påpeker at korsbåndoperasjoner stort sett er vellykkede.
– Det ble operert over 18.000 pasienter i studieperioden, og bare 101 fikk medhold av NPE.
Les mer på dagensmedisin.no

 

 

Høy forekomst av lyskesmerter i fotball

Høy forekomst av lyskesmerter i fotball

En dansk forskergruppe har sett på hofte- og lyskesmerter hos danske fotballspillere.

Nyheter

Totalt ble 695 fotballspillere fra 40 ulike lag i dansk 1.-4. divisjon inkludert i studien. Spillerne svarte på to spørreskjemaer før sesongstart. I ett spørreskjema ble spillerne bedt om å svare på varighet og forekomst av hofte- og lyskesmerter i foregående sesong. I det andre skjemaet (HAGOS) ble de samme spillerne bedt om å opplyse om nåværende hofte- og lyskestatus.

Resultatene fra studien viste at nesten halvparten av spillerne hadde opplevd denne typen smerter i løpet av foregående sesong. Av disse hadde nær 30% hatt plager i mer enn seks uker.

Spillerne som oppga denne typen langvarige skader i foregående sesong, hadde også dårligst prognoser ved oppstart påfølgende sesong.

Kilde:

Thorborg K, Rathleff MS, Petersen P et al. Prevalence and severity of hip and groin pain in sub-elite male football: a cross-sectional cohort study of 695 players. Scand J Med Sci Sports 2017;27(1):107-114.